Utvelgelse og videreutvikling

Utvalget er ferdig. Disse skissene står i rekkefølge som skisse A, C og D.



Grunnen til at jeg valgte disse skissene er at de har alle forskjellige elementer som kan være spennende å jobbe videre med.

Skisse A
Legger stor vekt på rytme. Den er litt kjedelig i uttrykket fordi det egentlig bare var en rask skisse, men etter en del ettertanke har den elementer som gjør den kanskje mer spennende enn jeg først hadde trodd. Den er utrfordrende å tegne, så jeg måtte faktisk lage modeller istedenfor tegninger for å få visualisert tankene mine.

Ordene jeg satte rundt på assosiasjonsrunden som jeg skulle jobbe videre med var rytme, aktivisering av flate, mønster, ujevnhet/jevnhet, positiv/negativ form. Senere, når jeg hang opp modellene og fikk se de mot en bakgrunn så er faktisk skygge en stor del av denne ideen også.




Skisse B
Legger vekt på indre form, volum, negativ form, oppdeling og geometri. Denne også har en rytme og imaginære linjer som gjør at en kan føle en helhet i oppdelingen av form. Skissen hinter om aktivisering av det negative rommet. Menneskets oppfatningsevne er ganske spesiell. Øynene og hjernen ønsker å lage et slags system i ting, noe som gjør at man kan ha en viss oppløsning av en flate, og den vil fortsatt oppleves som en flate. Dette kan være interessant å utforskje videre, hvor mye kan man løse opp en flate, og hvilke former kan man sette inn som negativ form i en oppløst flate før det ikke er en flate mer?

Stikkordene jeg har brukt rundt denne skisseprosessen er negativ form, imaginære linjer, oppløsning, volum,  rytme og geometri.

Skisse C
Legger vekt på overdrivelse. Overdrevne proporsjoner i forhold til massivitet og størrelsesforhold. Denne skissen er egentlig ganske lett lesbar som en puff eller krakk, men de store formene gjør den anderledes enn det øyet er vant til. Menneskets forutintatthet vil gjøre sånn at denne ser spesiell ut, fordi forutinntattheten vil ifølge Axel Mørch "søke estetiske idealmål" (Mørch kalte det "et menneskelig instinkt). Samtidig som denne har de ytre proporsjonene til en krakk eller puff vil de indre målene skape spenning i forhold til det man er vant til. en annen ting er at linjene i denne ligger ca. i det gyldne snitt, og siden det er det mest naturlige størrelsesforholdet så vil den fortsatt virke noe harmonisk.

De stikkordene jeg valgte til videre arbeid var overdrivelse, proporsjon, gjenntakelse (lag) og stødighet.

De siste dagene har jeg brukt på å tenke videre rundt disse tre skissene. noen ganger har jeg kun tatt inspirasjon fra skissen jeg hadde i utgangspunktet, andre ganger har jeg tenkt på stikkordene samtidig. I morgen skal te av disse forslagene velges ut og visualiseres i modeller. Jeg føler at denne divergente fasen har gitt meg mange ord og uttrykk jeg ikke hadde før, et grunnlag for å kunne sette estetiske krav til produktet, men også ser jeg at veien mot min egentlige utforskning av form få en retning som er spennende.

Enkelte ord liker jeg umiddelbart bedre enn andre. Rytme er spennende, aktivisering av flate er spennende og overdrivelse er spennende. Jeg vet ennå ikke hva jeg vil ta med meg videre, men det er tanker nå umiddelbart.