konvergent fase, jeg nærmer meg målet

Med utgangspunkt i disse tre fant jeg ord og elementer som gav utgangspunktet for mine videreutviklinger. Jeg valgte ut de elementene jeg syntes var interessante.

D - Lett, møte med underlaget, "tilfeldig", formen blir til lagvis, hint av grunnformen, akrtivisering av flater, linjer og negativt rom.

E - Tynne plater, rytme, kombinere geometriske former, møte med underlaget, synlig sammenføyning

G - Platene lager en form sammen, prioriter baksiden, usynlig sammenføyning

Med disse ordene hengende i bakhodet gjorde jeg noen videreutviklinger.

Intuitiv divergent fase

Det har ver mye å gjøre i det siste. jeg har hatt to idemyldignsrosesser, den første med utgangspunkt i modellen fra forrige inlegg, og den andre hvor jeg valgte ut tre stykker og videreutviklet i forhold til dem.

Den divergente fasen basert på modellen ble litt intuitiv. Jeg hadde mange funderinger som jeg tenkte på, og for å ha sett litt på alle funderingene mine ble jeg nødt til å bare ta ting litt på "følelsen" på hvordan jeg kunne tenke meg å ha det.

Blandt disse var det mye som ikke var så interresant, og så var det noen alementer som hadde kvaliteter jeg så etter. Jeg "fjernet" en og en av disse til jeg satt igjen med 7 stykker som jeg følte at jeg måtte begrunne litt på hvorfor jeg valgte/ikke valgte dem.

A - Det jeg syntes er mest interresant med denne er ujevnheten i toppen, spenningen som kommer av to omvendte krumninger. møbelet ahr tre kurver som går samme veien på "forsiden" det er kun toppen som har en brytning. Fra sidene er den viktigste formen den innvendige, spenningen kommer av krumningen, sammenføyningen er for massiv, og gjør lite positivt for uttrykket. Den er for stor, og rett, så den forstyrrer uttrykket. Fra siden føler jeg at dette møbelet er i ubalanse, den er massiv på halvparten og luftig på den andre halvparten. denne kontrasten fungerer dårlig fordi tyngden blir for sterk til den ene siden.

Baksiden er litt roligere, og har ikke like mye spenning i seg, men den brutte krumningen er et uttrykk som oppleves interresant. Det som er interessant med denne siden er de linjene som oppstår når man bryter en form. Kontrsaten i den buede toppen og de veldig stramme linjene nedover er behagelig.

B - Det som er mest spennende med denne er den dobbeltkrummede toppen hvor man får en slags jevn fordypning i midten. det ser nesten ut som om materialet er mykt. -fra siden assosierer jeg de indre formene med et slags fjellandskap, eller urolige bølger i vann. Dette er spennende og organinsk. Spenningen inni møbelet gjør at denne ikke føles i ubalanse fra siden på samme måte som A.

Også her føles det som om sammenføyningene tar for stor oppmerksomhet, de ser ut som om de er der fordi de må, og ikke som en del av uttrykket.

I forhold til resten av møbelet blir baksiden en kjedelig side. krumningen på toppen er ikke sterk nok til å lage spenning i uttrykket. Linjene blir veldig statiske.

C - Dette er en videreutvikling av B, denne minner mer om fjell enn vann, den er nesten som en grotte inni. Her er møtet med underlaget spennende, bena er integrert som en naturlig del av møbelet, man får inntrykk av at den er like spennende under som den er over. Møbelet har fått noen uhelidge topper i sitteflaten, disse må jevnes ut, hvis ikke så blir det veldig vondt å sitte på den. Her også er sammenføyningene ødeleggende for helheten.

D - Denne er ennå mer "spist" enn B og C, uttrykket er mye lettere enne de to andre. Nå er den hverken fjell eller vann, men mere en brødskiveskorpe? Her har jeg fjernet de spisse toppene fra C, men ikke sammenføyningene.

E -  Denne har tynnere plater enn de andre. Dette gjør at den ser svakere ut, og føles luftigere fra siden. Her er sammenføyningene mer naturlige, da sylindrene lager spenning i kontrast med firkantene. den indre formen er synkende i den øverste delen. Jeg syntes ikke dette kommer godt nok fram.

F - Denne formen er som en snerrende hund, alle vinklene og de skarpe kantene gjør at den er aggresiv. Det skjer så mye at istedenfor å få energi av den, blir man sliten.

G - Her får jeg lyst til å ta på overflatene for å kjenne rytmen. Dette er en positiv taktil kvalitet, da brukeren skal være borti møbelelet, og denne innbyr til det på et vis. Uten sammenføyningen syntes jeg denne føles spennende fra alle kanter, buen på baksiden gir spenning nokk og fra siden får man en spenningn i uttrykekt av samme krumningen. Desverre fungerte det dårlig å ta igjen den indre formen med en ytre form, den virker statisk og malplassert. Denne sammenføynigen gjør uttrykket automatisk mer statisk.

Utifra disse valgte jeg tre som har vert utgangspunkt i den neste divergente fasen som til dels har vert mer kontrollert.

Visuelle ord for visuelle uttrykk.

Designkravene mine har jeg skrevet. en liten utdypning av disse føler jeg er nødvendig nå. De praktiske kravene står ennå, den må være stødig, tåle å sittes på, klatres på og den må kunne vaskes. De visuelle kravene har vert veldig vage til nå, det er disse jeg skal forklare nå.



Jeg har som dere ser her på bloggen hatt en utvelgelsesprosess som har vert veldig retnignsgivende for meg. den siste prosessen har vert å velge mellom de tre modellene jeg har laget.




Valget falt på den rytmiske firkanten. I sine stive, geometriske rektangler kan man leke med skygge, indre form, aktivisering av flate, og de imaginære linjene som kan oppfattes som organiske former fordet om utgangspunktet er sterkt geometrisk.








Negativ form, aktivisering av flate og imaginære linjer, rytme og kontrasten mellom det geometriske og det organiske.

Hvordan lager de imaginære linjene spenning sånn at vi opplever en ting som en form. Trenger alle flater aktiviseres for at et uttrykk skal være spennende? hvor mye må man overdrive og underdrive for å få til de tingene man vil?

når jeg tenker på denne formen, så husker jeg et eksempel jeg så bli laget da jeg deltok på NM i snø og is i 2006.

 

http://www.snyfestivalen.no/default.asp?cmd=100&action=1&View=5&aar=2005&ID=20 

Her hadde kunstnerne, Dag Larsen og Tron Arild Pedersen, en tanke om å lage elvebåten i negativ form. den fungerte veldig fint når man satt på huk, og så inn i formen på den måten som det bildet der viser. Det som gjorde den vanskelig å oppfatte var oppløsningen man så når man så den fra andre vinkler.

 http://www.snyfestivalen.no/default.asp?cmd=100&action=1&View=5&aar=2005&ID=19

Denne oppløsningen kan ha to utfall, enten understreker den budskapet eller så oppløses budskapet. Jeg ønsker å undersøke i mitt tilfelle når formen er oppløat, og de imaginære linjene ikke er linjer mere, og om det er noen vinkler som er vanskeligere å oppfatte imaginære linjer på enn andre.

Rytme er selvfølgelig en del av det stripete uttrykket. tanken om å variere mellomrommet, tykkelsen osv må tenkes og vurderes. lager dette kanskje for mye lek for øyet? Da dette skal være et stuemøbel kan den ikke være helt uharmonisk fordet om den skal være spennende. Skal rytme bare understrekes i linjene, eller skal andre ting også tas igjen så man får en rytme?

Skal jeg lage noen "spenningshull" i flatene, eller skal disse være flate? hvordan vil produktet oppleves om det tettes igjen, eller åpnes inni, men ikke helt ut? Hvile negative former jobber jeg med da?

Et annet stikkord er volum. kan den kommunisere god plass, dårlig plass, hvor stor skal den være? hvor stor skal den gi inntrykk av å være?

Hvordan vil jeg ha det?

Utvelgelse og videreutvikling

Utvalget er ferdig. Disse skissene står i rekkefølge som skisse A, C og D.



Grunnen til at jeg valgte disse skissene er at de har alle forskjellige elementer som kan være spennende å jobbe videre med.

Skisse A
Legger stor vekt på rytme. Den er litt kjedelig i uttrykket fordi det egentlig bare var en rask skisse, men etter en del ettertanke har den elementer som gjør den kanskje mer spennende enn jeg først hadde trodd. Den er utrfordrende å tegne, så jeg måtte faktisk lage modeller istedenfor tegninger for å få visualisert tankene mine.

Ordene jeg satte rundt på assosiasjonsrunden som jeg skulle jobbe videre med var rytme, aktivisering av flate, mønster, ujevnhet/jevnhet, positiv/negativ form. Senere, når jeg hang opp modellene og fikk se de mot en bakgrunn så er faktisk skygge en stor del av denne ideen også.




Skisse B
Legger vekt på indre form, volum, negativ form, oppdeling og geometri. Denne også har en rytme og imaginære linjer som gjør at en kan føle en helhet i oppdelingen av form. Skissen hinter om aktivisering av det negative rommet. Menneskets oppfatningsevne er ganske spesiell. Øynene og hjernen ønsker å lage et slags system i ting, noe som gjør at man kan ha en viss oppløsning av en flate, og den vil fortsatt oppleves som en flate. Dette kan være interessant å utforskje videre, hvor mye kan man løse opp en flate, og hvilke former kan man sette inn som negativ form i en oppløst flate før det ikke er en flate mer?

Stikkordene jeg har brukt rundt denne skisseprosessen er negativ form, imaginære linjer, oppløsning, volum,  rytme og geometri.

Skisse C
Legger vekt på overdrivelse. Overdrevne proporsjoner i forhold til massivitet og størrelsesforhold. Denne skissen er egentlig ganske lett lesbar som en puff eller krakk, men de store formene gjør den anderledes enn det øyet er vant til. Menneskets forutintatthet vil gjøre sånn at denne ser spesiell ut, fordi forutinntattheten vil ifølge Axel Mørch "søke estetiske idealmål" (Mørch kalte det "et menneskelig instinkt). Samtidig som denne har de ytre proporsjonene til en krakk eller puff vil de indre målene skape spenning i forhold til det man er vant til. en annen ting er at linjene i denne ligger ca. i det gyldne snitt, og siden det er det mest naturlige størrelsesforholdet så vil den fortsatt virke noe harmonisk.

De stikkordene jeg valgte til videre arbeid var overdrivelse, proporsjon, gjenntakelse (lag) og stødighet.

De siste dagene har jeg brukt på å tenke videre rundt disse tre skissene. noen ganger har jeg kun tatt inspirasjon fra skissen jeg hadde i utgangspunktet, andre ganger har jeg tenkt på stikkordene samtidig. I morgen skal te av disse forslagene velges ut og visualiseres i modeller. Jeg føler at denne divergente fasen har gitt meg mange ord og uttrykk jeg ikke hadde før, et grunnlag for å kunne sette estetiske krav til produktet, men også ser jeg at veien mot min egentlige utforskning av form få en retning som er spennende.

Enkelte ord liker jeg umiddelbart bedre enn andre. Rytme er spennende, aktivisering av flate er spennende og overdrivelse er spennende. Jeg vet ennå ikke hva jeg vil ta med meg videre, men det er tanker nå umiddelbart.

Konvergent fase, valg av veien videre.

Dagen begynte med veiledning med Gunnar. Vi pratet litt om hvor jeg var i prosessen og fant ut at jeg har en overgang nå fra divergent til konvergent fase. Dette betyr at etter en idemyldringsprosess skal jeg nå velge ut skisser som jeg skal jobbe videre med. Jeg har tatt et umiddelbart utvalg av fem skisser som jeg føler har elementer av interresanthet i seg. Skisse én legger mye vekt på rytme, skisse to legger vekt på komposisjon, skisse tre legger vekt på negative former, skisse fire legger vekt på overdrivelse og skisse fem legger vekt på proporsjoner. (bilde nederst i innlegget)

Disse fem skissene ligger mer eller mindre langt fra hverandre i formuttrykk og de kan legge føringer for hvor jeg ønsker å sette retningen på resten av oppgavene mine. Det jeg følte var riktig å gjøre når disse var valgt var å sette meg ned å lese teori om form og prosess. Både for å ha flere ord som kan hjelpe meg både til å treffe riktig valg i forhold til hva jeg skal jobbe videre med, men også i forhold til hvilke ord jeg skal begrunne valgene med.

Under veiledningen idag ble det snakk om kriterier for formen og det visuelle, dette trenger jeg å få en oversikt over paralelt med denne ukens jobbing i forhold til at jeg må vurdere hvilken vei jeg skal gå i min neste konvergente fase som etter planen skal begynne på torsdag. Da skal jeg velge ut 3 videreutviklinger av tre av disse skissene for å lage disse som modeller for utforskning av form fysisk og ikke bare i tegning.

Skisser

Den siste uken har jeg jobbet med skisser. Her er et utvalg. Ingen av disse representerer det endelige produktet, men jeg tror jeg har funnet elementer jeg vil jobbe videre med i neste divergente fase.

Dagen idag skal bestå i veiledning og utvelgelse av elementer som skal være med videre.

Inspirasjonstur

Dagen i går brukte jeg på å få veiledning med Gunnar og så gikk jeg en lang tur hvor jeg tok bilder av ting som kunne gi meg inspirasjon. med noen dager forran skrivepulten var det godt med litt miljøforandring. Bildene er tatt med telefonen min.

Fjellsnørr?

I tillegg til alt dette så jeg fire sommerfugler, en blå, en gul og to orange. de var fine, og jeg kjente på meg at våren har kommet.

På veiledningen fikk jeg i oppdrag å tegne sittemøbler til ordene tung, lett og leken.